Visste du at Oslos ordfører, Fabian Stang, er sønnen til mannen som fant opp produktet Potetgull? At Potetgull allerede ble satt i produksjon helt tilbake til 1936? At NRK Fjernsynet og Potetgullets vekst i Norge har omtrent nøyaktig samme popularitetskurve fra 1960 og fremover? At det ble sett på som et svært flott og fornemt produkt på 50 og begynnelsen av 60-tallet, og var først og fremst noe som den øvre middelklasse brukte som tilbehør til søndagsmiddagen?

Potetgull, se det er et ord som har en spesiell klang i mine ører. Det lød spesielt liflig i barndomsårene, på lørdagskvelden, foran TV’en, i 1972, ventende på Alias Smith & Jones, med hele familien samlet rundt en stor glassbolle med tynne gule flak av poteter. Joda, potetgull, det var definitivt et av ordene på topp ti-lista mi.

Maarud Produkter 1976 4

Maarud-Produkter 1976

Så kom tenårene med færre samlinger rundt bordet i stua, men til gjengjeld en hel pose 250 grams økonomipose for meg selv der jeg satt på rommet med en liters colaflaske, tittende på den gamle slitne svart/hvitt-TV’en jeg hadde arvet fra mine besteforeldre, ventende på at klokka skulle bli 16 og tippekampen skulle sparkes i gang. Vi var ofte en hel guttegjeng samlet på rommet da, og alle hadde hver sin pose med snacks. Gunnar hadde alltid med seg Oste-pop og Hans Martin sverget til Potetskruer. Jeg og Vidar holdt oss til klassisk potetgull, men jeg hadde konvertert fra vanlig Salt til Ost og Løk.

Det var noe spesielt med disse posene i plast der man kunne skimte potetgullet som lå innenfor. Det røde skjoldet til Maarud, om man foretrakk Salt, grønt skjold om du likte Ost og Løk, og så den spreke røde posen med paprika som hadde gult skjold. Jeg hadde en liten periode min personlige favoritt utenfor Maaruds rekker, da jeg oppdaget Polly Potetløvs grønne pose med Ost og Løk, men kom igjen på bedre tanker når Maarud introduserte Salt og Pepper, som etter hvert skulle bli min store favoritt.

Maarud salt og pepper retro

Maarud Salt & Pepper – Dessverre bare i retroversjonen, men ganske lik originalposen

Men la oss ta turen tilbake til hvordan det hele startet. Når begynte egentlig nordmenn å konsumere Potetgull, og hva er historien bak Potetgull? Vi må tilbake til 1918 for å få med den spede starten. Den høsten var 21-årige Thomas Stang i USA, først og fremst for å studere. Han reiste hjem til Norge igjen, blant annet med en idé om å foredle den gamle gode poteten til velsmakende potetchips, som han hadde forelsket seg i på sin ferd til Amerika.

Maarud familie

Thomas og brødrene hans arvet Maarud Gaard i Sør-Odal i 1910, og her på denne gården startet han opp den første produksjonen av potetchips i 1936, flere år etter at merkenavnet Maarud var blitt etablert gjennom en rekke gårdsprodukter. Og det var også det året Thomas Stang fant på å kalle produktet Potetgull. Stang skulle vise seg å være litt av en mester på markedsføring, og ordklangen av Potetgull hadde allerede fra starten av en helt særegen resonans.

Maarud Aftenposten 1939

Første annonse om Potetgull (Aftenposten 1939)

Det ble noen turbulente år i periode under 2. verdenskrig, der sønnene til Thomas Stang, Ole Andreas og Niels gradvis ble involvert i Milorg, mens Axel, bror av Thomas, som eide halvparten av både firma og gård, var NS-Statsråd og ble dømt til livsvarig fengsel etter krigen. Det ble til sammen inndragninger og erstatninger på 1,7 millioner kroner i kjølevannet av Axels valg. Thomas lånte penger, kjøpte ut Axels halvpart, og innfridde statens krav.

Thomas Stang la den tunge tiden bak seg, og satset optimistisk på flere produkter, og spesielt hadde han selv sansen for potetgullet. I 1950 fant man frem kokekaret igjen, og Potetgull ble igjen produsert på Maarud, enn om i relativt beskjedent kvantum. På folkemunnen ble produktet kalt Franske Poteter og ble sett på som et luksusprodukt som ble servert til søndagssteiken og i fine selskap. Men det skulle etterhvert endre på seg, og Potetgullet skulle snart sette Maarud Gaard på Norgeskartet i et omfang svært få, inkludert Thomas Stang, var i stand til å fatte. På det private møtte forøvrig Thomas Stang i 1950 en svært kjent film og -teaterstjerne i Norge, selveste Wenche Foss. Det ble raskt følelser mellom dem,  og de giftet seg fire år senere. I 1955 ble så Fabian født.

Maarud Wenche og fabian

Wenche Foss og lille Fabian 25. August 1955 (Bilde: Privat)

Lørdag 20. August 1960 skulle vise seg å bli en svært viktig dato i Maaruds historie. Det var dagen da TV-sendingene kom i gang på Marienlyst. Og kombinasjonen TV og Potetgull skulle etterhvert vise seg å være bokstavelig talt gull verdt, men det ante man lite om i 1960. Maaruds økonomi slet i oppoverbakke gjennom 50-tallet, og stod ikke alt for sterkt i 1962, når Ole Andreas Stang overtok driften av Maarud Gaard etter sin far Thomas. Det første han gjorde var å stenge hønseriet som hadde vært en stor del av Maarud helt fra starten. Svinehuset hadde allerede blitt nedlagt noen år før. Butikkene i Oslo ble også lagt ned, og i 1963 var det kroken på døra for pølsemakeriet. Maarud ble lagt om fra å være en storgård til industri. I starten var det skog og trelast som ga de største inntektene. Men Ole Andreas viste seg å være like driftig som sin far, og med han bak roret ble Maaruds vekst til et lite eventyr. «Min far la gullegget. Jeg klekket det ut» har han sagt i ettertid om Potetgullets posisjon i Norge utover på 60-tallet.

Maarud Ole Andreas Stang

Ole Andreas Stang ved sitt private småfly i 1965

Potetgull kastet fortsatt ikke av seg de store avkastningene, 20 tonn poteter ble til ca. 200.000 poser i året i 1960, men i løpet av de neste tre-fire år steg kurven til værs, og i 1965 var produksjonen på 170 tonn. En pose 100 grams potetgull kostet i 1965 kr. 2,10, antall NRK lisenser var gått fra rundt 20.000 ved oppstarten av NRK Fjernsynet i 1960, til 407.000 i 1965. Og nå skulle det virkelig vise seg at salgskurven for Potetgull hang godt sammen med kurven for TV-salg og lisensbetalere i Norge. TV og Potetgull var et gullkantet ekteskap. Det var slutt på tanken om Potetgull som noe luksuriøst og ekstra fint. Nå utviklet det seg til å bli et folke-snacks som alle samfunnslag kunne nyte. Det eksplosive salget kom ikke på grunn av hard markedsføring. Man fant bare noen få annonser om potetgull i avisen. Produktet solgte rett og slett seg selv, kunne driftsbestyrer i Maarud på 60-tallet, Leiv Thune, slå fast.

Maarud annonse 1965

En av svært få annonser fra Maarud på 60-tallet. Denne er fra Aftenposten 1965

En av de som startet å jobbe på Maarud i mai 1965 var Jorunn Dahl, som fortsatt den dag i dag jobber i Maarud. Hun startet i en tid hvor salget av Potetgull eksploderte, og har levd nært på produktet i 50 år. Hun mener at Norge igjen burde oppdaget Potetgullets plass ved middagen. En skinkestek blir enda bedre med litt Potetgull som tilbehør. Det var sånn det startet og nå burde man jammen prøve det igjen. Det smaker herlig, og jeg har aldri sluttet å servere det, forteller hun.

maarud jorunn dahl

Jorunn Dahl ved det gamle kokekaret som ble brukt til å lage Potetgull på 30-tallet

Innpakningen gikk fra cellofan-kledde bokser til de klassiske gule posene i midten av 60-tallet. 100 gram posen ble lansert i 1965, og økonomi-posen på 250 gram kom våren 1967. En ny fabrikkhall av store dimensjoner så dagens lys på høsten 1967, og avisene skrev om det norske folks ny kjærlighet. «Vi spiser stadig vekk mer Potetgull», «5000 tonn poteter blir til Potetgull» og «Landets største potetåker er helt gull», lød overskriftene. Jeg husker min bestefar var ganske så bestyrtet på potetens vegne. Poteter skal være kokt og serveres til middag, sa han strengt når vi ungene maste for mye om å kjøpe Potetgull.

Nye produkter ble lansert i kjølevannet av Saltet Potetgull. Først kom Ost og Løk i 1965, fulgt av Potetgull med Paprika i 1970. Dill ble forsøk flere ganger utover på 70 og 80-tallet uten særlig hell, mens Salt og Pepper ble en 80-talls klassiker. Andre produkter som fulgte i kjølevannet av Potetgullets suksesshistorie var Pop-Corn (1967), BaconGull (1969), Ostepop (1971) og Maaruds Peanøtter (1973). Utover på 70-tallet kom også Potetskruer (1975), Potetskjell (1978) og Nøttekuler (1979). I 1976 ble Potetgull med Pizzasmak lansert i kjølevannet av den store pizzafeberen som herjet landet, men de ble ingen stor suksess for den grønne posen med det røde skjoldet og forsvant i likhet med sin fetter, Dill, etter kort tid.

Maarud Produkter 1978

Maarud-Produkter 1979

Jeg minnes med stor entusiasme dette Potetgullet fordi jeg var fullstendig pizzafrelst på den tide, og husker at Potetgullet smakte aldeles nydelig. Til min store sorg forsvant det altså etter et drøyt år, men fortsatt kiler det i magen når jeg tenker på Potetgull med Pizzasmak.

Maarud Pizzasmak

Maarud Potetgull med Pizzasmak (1976)

Potetgull hadde 80 % av Maaruds produksjon av snacks, og ble på 70 og 80-tallet en like stor selvfølge å kjøpe inn til helgen som smågodt og sjokolade. Avisen og ironisk nok NRK Fjernsynet hadde artikler og sendinger om skadevirkningene av at barn spiste potetgull istedenfor brødskiver. Det var observert barn med Potetgullposer i skolegården, og ernæringseksperter var dystre i sine spådommer om kostholdet til barn og overvektige. Men dette lot ikke til å affisere salget av Potetgull som stod som en bauta på vei inn i 80-tallet. Far spiste Potetgull til sportssendinger, barna spiste det til Barne-TV, Mor spiste litt for seg selv på kjøkkenet, og hele familien konsumerte Potetgull til Lørdagsunderholdningen på fjernsynet.

Maarud reklame 1972 2

Maarud reklame rettet mot Sapporo-OL i 1972

I 1986 ble de gjennomsiktige Potetgull-posene byttet ut med lukkede poser i aluminiumsbelagt plastfolie. Det skulle gi tjue ganger bedre beskyttelse mot fukt, luft og ikke minst lys. Stadig nye produkter ble lansert, og jeg for min del hadde forlatt tenårene og begynt å interessere meg mer for jenter og ølmerker enn type Potetgull fra Maarud. Men det gikk ikke så mange årene før jeg igjen satt der sammen med min egne barn og kone, så på Lørdagsunderholdningen og spiste Potetgull. Nå var den klassiske Potetgull med Salt blitt en favoritt, og indikerte vel at jeg nå var blitt en voksen mann.

Repotasje fra 25 års jubileet til NRK TV med glimt fra Maaruds produksjon på 50-tallet og frem til 1985, med en ekte potetgullfamilie i spissen.

I disse dager har det vært en navnestrid om bruken av navnet Potetgull. Maarud tapte saken, og uten at jeg skal blande meg for mye inn, så kan jeg allikevel sende et trøstens ord til Maarud Gaard. Potetgull vil alltid være synonymt med Maarud. Vi kaller jo alt for Potetgull nå, selv Pringles, men synet av det røde skjoldet med Maaruds logo vil for alltid indikere hvilket potetgull som vant mitt og Norges hjerte en gang for lenge siden. Ferdig snakka!

Som en liten kuriositet, her er Maarud-sangen datert til høsten 1978. Artisten er ukjent, men melodien er en norsk coverversjon av Smokies store hit i 1978 «Oh Carol»


Her følger en rekke bilder og vidoer som følger Maarud Potetgulls historie:

(klikk på bildene for store versjoner)

Maarud annonser 1931-37Maarud diverse 1932-37

Marud nytt 1938

Maaruds egen nyhetsavis fra 1938

 

Maarud Potetgull 1962

Maarud Potetgull fra 1960

Maarud utsalg i Oslo 1960

Maarud butikk-utsalg ved Øvre Slottsgate i  Oslo 1960

Maarud 1962

Maarud-reklame fra 1962

Maarud prisliste 1965

Butikkreklame for bl.a. Maarud Potetgull 1965

 

 

Maarud reklame 1966

Reklame for Maaud Potetgull 1966 for 45 gr. pose

Maarud posecollage

Maaruds poser fra 1962, 1965 og den mest kjente fra ca. 1968

Maarud Produkter 1967

Maarud Produktreklame 1967

Maarud stillingsannonse 1967

Stillingsannonse fra Aftenposten Høsten 1967

Maarud Produkter 1976

Maaruds Produkter 1976

Maarud Thomas Stang 1977

Wenche Foss og ektemannen Thomas Stang den 27 november 1977 på Stangs 80-års dag.

Maarud Potetgull front

Maaruds produkter fra 1979

Maarud God Jul 1986

Maarud God Jul reklame 1985

Maarud God Jul 1987

Maarud God Jul reklame 1986

Maarud God Jul 1988

Maarud God Jul reklame 1987

Maarud Potetgull med Paprika

Reklame for Maarud Potetgull med Paprika 1987

Maarud-reklame fra 1999

Maarud PG Salt 2009 2

Maarud Potetgull med Salt 2009

 Maarud-reklame fra 2009

 

Maarud Retro mini

Maaruds retroposer fra 75-års jubileumet 2011

 (En stor takk til Jorunn Dahl, Michael George og Alf R. Jacobsen for alle bildene, fakta og info)

Om forfatter

Mann, 50, Beaters redaktør og upublisert forfatter, husmor og selvutnevnt konge av Furulia. Jeg skriver fortellinger, romaner, epistler og anmeldelser, lager mat, vasker huset på fredager og arkiverer stadig vekk både mitt og noen ganger deler av andres liv. Hører mest på radio, er svært glad i Herreavdelingen og Radioresepsjonen. Mener musikk burde være en egen religion. Tror på Wall of Voodoo, Cramps, The Triffids, The Beatles, The Kinks, Johnny Cash, John Prine og Kris Kristofferson. Er pappa, kjæreste og hundeeier. Og av og til lager jeg et radioprogram som heter Alinge, et program for evigheten.

7 Kommentarer

  1. Erland Eikestad

    Dette var MEGET-MEGET -MEGET Interessant, velskrevet, og HVORFOR i H…. var det ikke JEG som skrev dette i Bloggen MIN?!
    Nå er jeg grønn som en Avocado i trynet. 😀
    (Linken til den, er limt inn i «Hjemmeside».)

    Svar
  2. Veslemøy

    Ingenting var som varm paprikapotetgull på standa årene 1979-1983! 😊

    Svar
    • Pål Hilmar Sollie

      Nå ga du meg noen fine sommerminner, Veslemøy. Husker svært godt den glovarme posen med Potetgull som nesten var helt utsvettet. Jeg er jo oppvokst ved sjøen og strandliv med Potetgull, joda, det har skjedd noen ganger.

      Svar
  3. Hilde

    Dette var morsom lesing! Vi spiser alltid salt potetgull til kalkun på julaften, hvorfor vet jeg ikke, men det er veldig godt , og morsomt at det er tradisjon med potetgull som tilbehør til middag .

    Svar
    • Pål Hilmar Sollie

      Potetgull passer til overaskende mye middagsmat. F.eks. er jeg rimelig glad i det somtilbehør til grillen. Og Kalkun? Selvfølgelig!

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert