Øyvind Bremnes Compagnie – HyL! (2015)

 

oyvind bremnes Hyl_cover_800x800

I 2012 kom albumet Bredt og Langsomt med Øyvind Bremnes Compagnie, som var deres debutalbum. En plate som beveget seg et sted mellom vise og jazz, med litt popflørting av og til. Jeg ble etter hvert ganske glad i plata, men så ble den litt borte i vrimmelet, og først tidlig i 2014, ble jeg igjen klar over Øyvind Bremnes Compagnie, da det kom en låt spilt inn sammen med svenske Lena Petterson, «Tvivel», en vakker, vemodig pianoballade. Men så ble det stille igjen. Så det var med glede jeg så at et nytt album endelig var ute. HyL! er den noe tvetydige tittelen på den nye skiva.

Øyvind Bremnes Compagnie har siden forrige utgivelse tatt steget mer mot populærmusikken. (Ja da, jeg vet det er litt gamlis å bruke en sånn betegnelse, men det er slikt et vakkert ord!) Det er umulig å ikke tenke på svenske Bo Kaspers Orkester når jeg hører på den nye skiva. Kombinasjonen av jazzens underliggende rytmer og popmusikkens struktur, det er jo midt i Bo Kaspers musikalske verden. Men for all del, Øyvind Bremnes Compagnie er ingen blåkopi, på ingen måte. de lyder ikke minst mer jorda og akustisk og mindre gjennomprodusert.

Åpningssporet er en luftig fin sak som heter «Alt de vil ha». Et vakkert orgel bærer melodien, og Øyvind Bremnes behagelige stemme tar oss inn i Hyls univers. Når han synger «Vi er på rømmen, og vi lever drømmen», akkurat der minner det overaskende nok om Dumdum Boys, du verden. Det var litt rart. En fengende åpning er det så absolutt.

Hør «Alt de vil ha» her:


Lena Petterson er en svensk artist jeg dessverre ikke kjenner særlig godt til, bortsett fra låta «Tvivel» fra i fjor, som for øvrig også er med på dette albumet. Hun bærer det vokale på fire av de fjorten låtene og setter sitt klare preg på HyL! Min favoritt av de fire er nok «Erkännandet», som er den perfekte høstsangen, full av vemod og melankoli. Og når både piano, strykere, perkusjon og gitarer bygger opp låta til et vakkert klimaks, da har vi et av albumets høydepunkt.

Tittelsporet «Hyl» er også et av albumets fineste øyeblikk, der både melodi og tekst smelter sammen og setter i gang følelser. Det er en lavmælt og vakker komposisjon, som har lite med Hyl å gjøre, men teksten forklarer noe av valget av tittel: «Når mitt liv er over, og krop har blitt jord, da håper jeg på at du vil forstå, at der hvor jeg hviler, der bør det stå; Hyl i vei mot sol og mot månen og alt som er feil. Kanskje jeg svarer og viser deg vei».

Hør «Hyl» her:


Men det handler ikke bare om høst og melankoli. Mange av låtene har noe lett og sommerlig over seg. Det er mange lekende arrangementer, latinske rytmer, transparente jazzige stemninger, og spesielt er jeg svak for den svært så svalende og småtøffe «Limbomannen».

oyvind 2

Øyvind Bremnes Compagnie er en rutinert gjeng med tusenvis av timers øving og livespilling i bagasjen. Øyvind Bremnes synger og spiller piano og keyboard, Stig Adolfsen spiller bass av diverse varianter, Kjetil Vesteraas holder stødig takten med trommer og perkusjon og gitarist Olav Renolen Aasbø er det unge alibiet i bandet. Og det lyder fett, tett og samspilt.

«Livets Sidevei» åpner som en Detektivserie fra 60-tallet, og fortsetter inn i nevnte Bo Kaspers-land. Mulig det med assosiasjoner til Bo Kaspers bare er et tegn på at jeg ikke høre ofte på denne type musikk, og har derfor kanskje litt få referanser. Men på den annen side er det jo slett ikke en dårlig sammenligning. «Livets Sidevei» er uansett en av de låtene som henger igjen etter noen gjennomlyttinger av HyL!

Øyvind Bremnes er ikke en mann med den store stemmen. Ikke så å forstå at han synger svakt, men stemmen hans har en tendens til å bli litt anonym av og til. Men så andre steder kunne jeg ikke tenke meg en annen vokal. Best fungerer det i de mest typiske poplåtene, som «Alt de vil ha» og «Svunnen Tid».

oyvind_piano_vokal

Tekstene kretser for det meste rundt kjærlighet, ny, gammel, tapt og funnet. Noen ganger bruker han en del litt gammeldagse ord og vendinger, men det er helt greit. Det gir tekstene litt fylde og pondus, og det blir sjelden om aldri særlig svulstig.

Mot slutten av albumet får vi en sang som allerede var ute første gang i 2013. Og akkurat som på første albumet Bredt og Langsomt med «Leggetid», er det en slags vuggevise vi får servert. «Mangt ble lovet, og løfter ble brutt, men han fant hjem til slutt. Så full opp kanoner med krutt og fyr av en velkomstsalutt. Selv kapteiner må starte et sted for å finne sin led.» Joda, dette er en verdig avslutning på et album jeg håper mange oppdager.

HyL! er et album som står bra til første utgivelsen, og viser en spennende progresjon. Jeg venter spent på hva som kommer neste gang, og tenker at dette albumets låtmaterialet burde passe svært godt i konsertform. Håper Øyvind Bremnes Compagnie spiller i nærheten i løpet av høsten.

 

Øyvind Bremnes Compagnie - HyL! (2015)
Musikk7.5
Tekster6.8
Produksjon7.3
7.2Total vurdering

Om forfatter

En fyr, 38, som Jobber som DJ kombinert med IT-jobb. Skriver mest om musikk som Electronica, Retrosynth, Indie og alle de rare obskure platene som ingen vet helt hva handler om. Jeg skriver også om litteratur, sport og det som måtte passe inn med med dagsformen.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert