Gro Gla’ Grei Go’ – Møte med en Miljøvernminister i 1977

Dette intervjuet med Gro Harlem Brundtland er hentet fra Vi Menn 11. Oktober 1977. Hun var da Miljøvernminister i Oddvar Nordlis regjering. Intervjuet er interessant på flere plan. Både som et tidsbilde av vår kommende statsminister på 80-tallet, men også hvordan man tenkte miljø for nesten 40 år siden. At Gro Harlem Brundtland en gang var forsidepike i Vi Menn, se det ante du nok ikke.

Intervjuer var Hans Fr. Steenland (senere redaktør i billedbladet NÅ) og fotograf var Oddbjørn Monsen og Håkon A. Lislerud.

Gro H B liten 1977 Cover Vi menn

VI MENN bortførte Gro Harlem Brundtland (38) fra Miljøvernets høyborg på Akershus og tok henne med til en bortgjemt hage på Skøyen i Oslo. Hun stilte sporty til kameraskudd og sprutet vann på fotografene, som opplevet en glad, grei og go’ Gro – og mindre av statsråd Harlem Brundtland. Men under samtalen ble hun straks den seriøse politikeren. Miljøvern og livsstandard er ikke noe man fleiper med!

Det går rykter om at en pen og pyntelig Oslo-avis bevisst valgte ut de minst flatterende bilder av Gro før valget, for ikke å gjøre henne til trekkplaster for vippevelgerne. Selv blåser hun av slikt snakk.

Vi befinner oss i en liten oase på Skøyen, hagen til Klosterborgs selskapslokaler.

– Vi Menn?! Midtsidepiker og annonser med tidens Marilyn’er på bilpanseret, frem for kjønnsforskjeller, James Bond – helter i fokus og litt gerilja og sabotasje som blandingskrydder oppi det hele! Jeg forstår ikke hva dere vil med meg!?

Til vår store forbauselse gikk hun med på å ta av perlekjedet!

-Egentlig liker jeg hverken perler eller annen stas. Det er ikke meg. Derfor.

Fram for livsstandard

Kleppe stilte seg på badevekten i god tid før valget og forkynte sin profeti for det norske folk: stram inn livremmen, ellers går det gæli. Samtidig kjører miljøverndepartementet hardt frem for livsstandard, kontra levestandard. Et besynderlig sammentreff, eller en direkte følge av en kursendring i den økonomiske politikken, Gro Harlem Brundtland?

-Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes spørsmålet røper en viss uforstand. Begrepet økonomi, materielle goder, levestandard og det enkle menneskes livsstandard henger uløselig sammen. Bil, båt, farge-TV, hus og reiser er ikke alt. Vi bygger på at mange verdier må tillegges en økende vekt.

gro harlem gla og grei_0005 mini

Du kjører på begrepet «livsstandard. Personlig har jeg følelsen av at det er en redningsplanke, når du har tatt fra folk lommeboka. Livsstandard er noe ullent noe, som passer fint i taler og programmer, men som vanskelig kan defineres eller måles?

-Økonomene i Finansdepartementet har problemer når de skal tallfeste livsstandard, men kom ikke og si at det av den grunn ikke er vesentlig. Hittil har vi vært alt for lite klar over hva miljøverdier betyr, ren luft, rent vann, adgang til fri natur. Større hensyn til familien og dens behov, større muligheter for variasjon og valgfrihet i valg av livsmønster, eldres behov for deltagelse.

Det koster penger

All denne livsnødvendige luksus koster jo også penger. Vil ikke friarealene øke boutgiftene, vil ikke fleksibiliteten i arbeidslivet virke inn på lønningene, vil ikke sysselsettingen av eldre ha sin pris?

-Selvfølgelig. Men ingen har sagt at øket livsstandard er noe vi kommer gratis til! Vi må bevisst innarbeide riktige målsettinger som dette i det politiske og økonomiske opplegg. I mange år har vi satset på materielle goder. Det var nødvendig for å utvikle en høyere livsstandard for de mange. Et godt materielt nivå er bl.a. nødvendig for å sikre sosial og økonomisk trygghet for alle. I dag kan vi likevel stille andre krav til et godt livsmiljø. Men det må gjøres konkret og praktisk og ikke bare være en romantisk drøm om det som engang var. Holdningen endres – livsstandard og mykere verdier må komme sterkere i fokus. Vi kunne sitte lenge og utdype dette!

Helst ikke her, for det er sånt bråk utenfor hekken!

-Du sa det selv. Vi sitter i en nydelig hage, med grønt gress, blomster og trær, springvann og skjønne små statuer. Denne hagen dampe av fredsommelighet. Men støyen utenfor, eksosen, nedfallet, alt dette forstyrrer. Kampen mot disse irritasjonsmomentene er arbeidet for en høyere livsstandard, blant annet.

gro harlem gla og grei_0004 mini

Men vi kan da ikke med hånden på hjertet si at vi tror det går an å forandre det bestående? Vi kan ikke fjerne bilene og flyene, bussene og eksosen og nedfallet og all verdens synd og elendighet?

-Ofte må vi tilpasse oss nye krav – rydde opp i miljøbelastninger. Og miljøkravene må legges inn i den fortsatte utvikling av vårt samfunn.

Men tror du folk plutselig vil snu om, tror du de er villige til å betale prisen? Tror du ikke at det vil ta en, kanskje to generasjoner å gjennomføre en mentalitetsforandring?

-Personlig tror jeg ikke det. Folk har i lang tid allerede følt på kroppen en del bivirkninger som den materielle velstandssatsing har kostet. Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor vi er svært motivert for å stanse opp og spørre oss selv hva som egentlig er lykke, hvilke gaver vi burde gi våre barn. Men om du har rett, og det tar en generasjon eler to, skal det skremme oss fra å gå i gang?

Men vi kan ikke alle som Erik Dammann bosette oss på Samoaøyene eller tilbringe ferien i snøhuler?

Nei, men den som ønsker det bør ha muligheten til det, rent bortsett fra at jeg synes spørsmålet er lite realistisk. Men vær klar over at friheten til å gjøre hva du vil også har med livsstandard å gjøre.

Opp to kilo

Gro Harlem Brundtland ordlegger seg saklig, og tillater seg ikke en eneste fleip så lenge det snakkes om saker hun selv og partiet hennes brenner for. Allikevel kan du ikke unngå å bli aldri så lite distrahert, til tross for at hun sitter anstendig tilknappet i utilnærmelig blått, med frisyre som ikke leer seg før styrke åtte…Så sier vi det til henne, at tankene ikke helt holder seg på matta, men av og til danser videre på livsstandard-tanken. Og selvfølgelig setter hun trutmunn, og svarer at hun så aldeles ikke forstår hva vi snakker om. Det får i alle fall bli vår egen sak.

gro harlem gla og grei_0001 mini

Du tar deg godt ut!

– Jeg har gått opp to kilo i sommer. Det blir alt for lite trim. Om vinteren er det lettere. Da går jeg på ski. Men det blir jo ikke så mange turene, så en aldri så liten livsløgn går man vel rundt med der.

De to kiloene må vel være øl?

– Det tror jeg ikke!

Nestformannens Seng

Jeg leste i et intervju med din mann en gang at det verste han visste var å re opp statsrådens seng, men han utførte med glede alt annet husarbeid …

– Feilsitat. Han sa «Nestformannens seng». Interessant, det der, forresten. Han har sett mange ting med nye øyne. Det kan lære oss mye. Det er av stor verdi å bringe begge kjønn inn i alle deler av familie- og samfunnsliv. Slik som kvinner kan bringe nye tanker inn i politikken, kan menn se nye sider av husarbeid. Det er i hvert fall min erfaring. En gang jeg kom hjem om ettermiddagen, sto han og den eldste datteren min med hvert sitt strykejern og strøk en diger haug med tøy. Jeg ble svært forbauset fordi vi har bare ett. Min mann hadde kalkulert slik: Hvis vi kjøper et strykejern til, kan vi være to om jobben. Den blir gjort på halve tiden – det er hyggeligere å være to – mer tid kan brukes til andre ting. Jeg tror ikke jeg ville kommet på slike tanker.

Du er lege.

– Jeg har medisinsk utdannelse, ja.

Har den vært til nytte for deg i jobben som sjef for miljøverndepartementet?

– Så absolutt. Først og fremst fordi det betyr en biologisk bakgrunn. Dessuten har jeg arbeidet med retningslinjer for et forebyggende helsearbeid, løsninger av rent menneskelige og sosiale problemer, med å legge til rette forhold for mødre eller familier. Jo, den medisinske utdannelsen har vært meg til stor hjelp og glede i jobben.

Gro gla blid mini

Du har så vidt jeg vet fire barn selv?

Det er riktig. Men kommer vi ikke vel mye inn på privatlivet nå, dette skulle ikke være en «hjemme hos»-reportasje.

For all del nei. Men det at du selv har barn, har vel rustet deg til bedre å sette seg inn i andre familiers situasjon?

– Slik ja. Det er klart.

Så en medisinsk utdannelse kombinert med en rik familiepraksis må sies å være en helt ideell bakgrunn for å bekle en ministerjobb på miljøfronten?

– Det er dine ord. Men skriv nå ikke at en medisinsk bakgrunn er den eneste som duger i en slkik sammenheng. Man kan kvalifisere seg til jobben på så mange andre måter også.

Hvem av de konservative politikerne ville du si passet best som miljøvernminister?

– Det er ingen som umiddelbart slår meg.

(Vi Menn Nr. 41 – 11. Oktober 1977)


Miljøverndepartementet ble opprettet den 8. mai 1972 under Arbeiderpartiets og Statsminister Brattelis regjering. Det var første gang et land hadde et slikt departement, og dermed ble Olav Gjærvoll verdens første miljøvernminister for 43 år siden. Gro Harlem Brundtland satt i nesten fem år i denne posten, før hun to år senere ble landets første kvinnelige statsminister.

Minister Periode
Olav Gjærevoll 1972
Trygve Haugeland 19721973
Helga Gitmark 1973
Tor Halvorsen 19731974
Gro Harlem Brundtland 19741979

Om forfatter

En dame i sin beste alder, (passert 40) som skriver mest om litteratur, kunst, musikk og alternativt kulturstoff.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert