Melvin Udall må være en av de mest uspiselige rollene som er gestaltet på filmlerretet. En snau time inn i filmen As Good As It Get (Livets Lyse Side) fra 1997 virker det i alle fall sånn. Hovedrollefiguren Melvin har knappest vist en eneste god side av seg selv, men derimot fremstått som rasistisk, homofob, dyrehater, altså stor sett en misantrop med veldig stor M. Jack Nicholson gjør her en av sine beste rolleprestasjoner som denne håpløst usympatiske forfatteren, og det ingen som kunne ha passet bedre i rollen. Han vant da også en Oscar for rollen som Melvin Udall, svært fortjent. At han i løpet av filmen klarer å snu vår motvilje mot ham til sympati og forståelse, ja nesten kjærlighet, er et mesterstykke, både av Nicholson og manusforfatter Mark Andrus.

As Good As It Get er en av mine definitive favorittfilmer, og har vært det i 17 år, siden jeg så den første gang på Colosseum i Oslo i en kald vinterdag tidlig i 1998. Jeg husker jeg og min ganske ferske kjæreste vandret ut i kulda tett omslynget, og jeg hadde en aldeles fantastisk god følelse i magen. En slik følelse en filmelsker en sjelden gang får når man vet man har sett noe helt ekstraordinært.

Her forleden gikk den igjen på TV, heldigvis på en kanal der man ikke kutter filmen opp i små sekvenser med dertil hørende plagsom reklame. Jeg har sett filen sikkert 20 ganger, men selv om jeg hadde helt andre planer for kvelden, ble jeg igjen sittende gjennom hele filmen uten en gang å vurdere å slå av. Universet regissør James L. Brooks og nevnte Mark Andrus har klart å skape i As Good As It Get (Livets Lyse Side) er så behagelig å være i, at det nesten er utelukket å forlate det før rulleteksten kommer. At min sønn, som har fylt 15 år og sjelden ser filmer sammen med meg lenger, også ble sittende gjennom hele filmen, er nok et bevis på at dette er en slik forestilling som treffer bredt også aldersmessig, og mot begge kjønn. Filmen har ofte blitt betegnet som en jentefilm, en sånn romantisk Feel-Good film som passer perfekt for den mer feminine delen av folket. Og joda, det kan nok godt stemme, det også, men når min sønn strekte på seg etter filmen, reiste seg og sa at dette var en sånn ordentlig film, sånn som handlet om noe viktig og lurte veldig på hva han som spilte hovedrollen het, for han var da en veldig bra skuespiller, da tenkte jeg at denne filmen holder like bra i dag. Først ble jeg forøvrig nesten litt sjokkert over at han faktisk ikke kjente til Jack Nicholson, men hvorfor skulle han egentlig det? Han er 15 år, når jeg var på samem alder ante for eksempel ikke jeg hvem Paul Newman var, eller Robert Redford for den saks skyld.

as good as it gets poster 2

Men altså, tilbkae til As Good As It Get. Det er jo ikke bare Nicholson som bærer filmen. Helen Hunt er fantastisk som Carol Connelly, den godhjerta servitøren som sliter med en syk sønn og bor sammen med sin mor. Samspillet mellom Hunt og Nicholson slår gnistrer fra første stund. Helen Hunt vant for øvrig også en Oscar for sin innsats. Greg Kinnear som den sympatiske homofile kunstneren Simon gjør en lysende innsats, og Cuba Gooding Jr. som kunsthandleren Frank, er også en favoritt, der han veksler mellom hard og myk gjennom hele filmen. Og så må jo den lille hunden til kunstneren Simon nevnes. Jill het den søte lille hunden som på mange måter blir limet som binder spesielt Melvin og Simon sammen, og er av rasen Brussels Griffon, en rase som ble veldig populær etter denne filmsuksessen.

Dialogene i filmen er også en viktig faktor til at dette blir en så bra film. Her kommer en liten oppsummering fra YouTube, på noen av de beste dialogene. Min favoritt må være Melvins kommentar til Simon: «I’m drowning here, and you describing the water!?»

Se de beste dialogene fra As Good As It Gets her

Handling i filmen svært kort oppsummert, dreier seg altså først om Melvin som skriver romantiske bøker med stor suksess, men har selv stengt verden ute, og lider av nevroser og tvangstanker. Han kan ikke gå på sprekker i fortaet, bruker nesten alltid hansker og han spiser middag samme sted hver dag ved samme bord, og her møter han Carol, som er den eneste som takler den forferdelige oppførselen hans. Hans nabo er kunstneren Simon, som Melvin forakter, både fordi han er homoseksuell, men også fordi han har en hund. Melvin hater selvfølgelig dyr, og i åpningsscenen i filmen kaster han hunden til Simon i søppelsjakta. Hunden overlever, og litt senere blir Simon ranet i sin leilighet og stygt banket opp. Kunsthadleren og vennen til Simon, Frank, som vet at melvin har kastet hunden i søppelsjakta, tvinger Melvin til å se etter hunden frem til Simon blir frisk. Ganske overraskende viser det seg at Melvin blir svært glad i hunden som også gjengjelder hans følelser. En dag er ikke servitøren Carol på plass, Melvin får panikk, oppfører seg verre enn noen sinne og blir til stor jubel kastet ut av sin faste resturant. Han oppsøker Carol som er hjemme med sin syke sønn, for å få henne tilbake på jobb, men blir også jaget derfra. Fortvilet innser han at han må gi noe tilbake og får mannen til sin forlegger, som er lege (spilt av selveste Harold Ramis), til å ta seg av den syke sønnen til Carol. Herfra og inn begynner man som publikum å få mer og mer sympati for Melvin. Og filmen utvikler seg til en litt uvanlig kjærlighetshistorie. En biltur til Baltimore, til Simons hjemby, tar oss ut av New York i en liten halvtime, og her er filmens trekløver Melvin, Carol og Simon alle med, og båndene begynner å dannes. Sånn, det for holde. Mange har sett filmen, og kjenner historien, og dere som har denne til gode, dere er fryktelig heldige, og har en fantastisk filmkveld foran dere.

Se Trailer til filmen her

Det som gjør filmen så god, er kombinasjonen av de utrolige skuespillerprestasjonene, samspillet, typegalleriet og et svært velskrevet filmmanus. Du skal være laget av svært hardt materialet for ikke å bli berørt, og dette er som jeg har nevnt allerede, ikke bare en jentefilm. Jeg tør påstå at denne filmen passer for de aller fleste, og er også en glimrende familiefilm, hvis du har barn som har passert 10 år. De minste vil nok kanskje kjede seg litt. Filmen varer i drøye to timer, og det er to timer som virkelig går fort unna.

Jeg er rimelig sikker på at denne klassikeren blir å se på TV snart igjen, og hvis ikke har jeg den både på DVD og Blu Ray, og nå er den jammen tilgjengelig på Netflix også. Og neste gang skal jeg se den med min datter. Hun er fortsatt bare ni og litt for ung, men om et par år, da blir det en ny fin kveld med As Good As it Get. Og det er tittel som virkelig for en gang skyld kler en film perfekt. Og av og til er det fint at filmer både er kassasuksesser, kritikkernes favoritt og folkets film på en gang. Sånt skjer ikke så ofte, men det skjedde med As Good As It Gets.


 

Se Jack Nicholson vinne Oscar for rollen som Melvin Udall

Se Helen Hunt vinne Oscar for rollen som Carol Connolly


 

Jack Nicholson som Melvin Udall

aas good as it gets melvin

Helen Hunt as Carol Connelly

as good as it gets helen

Greg Kinnear as Simon Bishop

As Good as It Gets- simon


 

Den Offisielle Filmplakaten

As-Good-as-It-Gets-1997-movie-poster

Om forfatter

En dame i sin beste alder, (passert 40) som skriver mest om litteratur, kunst, musikk og alternativt kulturstoff.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert