Tyrkia har sagt nei til Recep Tayyip Erdoğan’s ønske om å endre grunnloven for å gi presidenten, altså seg selv, mer makt. Partiet HDP som er en samling av forskjellig venstre partier, kom over sperregrensen på 10 %, som var tilstrekkelig for å legge Erdoğan’s planer i grus. Dette er en stor seier for demokratiet og for de mange minoritetene i Tyrkia. Og da spesielt Kurderne. HDP som er et sekulært parti og med sterk støtte i de kurdisk dominerte områdene i Tyrkia klarte å komme seg over sperregrensen, noe som var helt avgjørende for utfallet av dette valget.

Tyrkia regnes ikke som et ekte demokrati i vestlig forstand og det gjenstår å se om utfallet av valget vil bli respektert og anerkjent. Det hele kommer an på hvor mye Putin det er i Erdogan. Så mye makt og innflytelse har denne karen, konstitusjonelt eller ikke. Om resultatet blir respektert betyr det en reversering av den innstramningen i konservativ retning som har skjedd det sist 10 året, og tilbake til og fokus på sekulære verdier. Altså mindre Islamsk innflytelse. Men først og fremst har dette valget dreid seg om Erdogans ambisjoner om å endre Tyrkias grunnlov til fordel for presidentmakt. Mange Tyrkere har stemt på pro-kurdiske HDP av taktiske grunner og mange av dem er fra den Tyrkiske middelklassen. De har sett seg lei på denne selvhøytydelige maktsyke Erdogan, som har strammet kraftig inn på pressefriheten og brukt andre triks for å sikre sin egen makt og innflytelse.

Med Kurderne og andre minoriteter representert i parlamentet vil det bli en ny hverdag i Tyrkia. Og dette vil bli den store lakkmustesten på hvorvidt det er mulig i et islamsk land med mange minoriteter å styre etter demokratiske prinsipper. Lykkes Tyrkia vil de sette standarden for andre islamske nasjoner i regionen. Kurderen som den største minoriteten i verden uten eget land har skjønt dette. De må riktignok slåss for livet mot IS i Irak og Syria for å beskytte seg og sitt, mens i Tyrkia har de nå vunnet frem via stemmeseddelen, og det er et viktig signal.

Når en dag tragediene i Syria og Irak har fått en løsning er det lov å håpe at de trekker grensene både geografisk og demografisk fornuftig, og ikke etter noen vilkårlige streker i ørkenen.
Et Kurdistan kan bli følgende av dette, og med demokratisk erfaring fra de autonome områdene samt Tyrkia, kan dette være eneste løsningen for området. Alternativet ser vi utspille seg foran oss hver dag. Med et IS som drømmer om sitt Kalifat på den ene siden og Kurdere på den andre siden som absolutt ikke vil ha noe Kalifat eller en ny Sultan i Ankara.

Det er lov å håpe.

Om forfatter

Webmaster

Webmaster på Beater.no og random bidragsyter. Er asylsøker i Bulgaria, og trives med det…

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert