Den 11. Desember 1976 var jeg 11 år, enormt interessert i fotball, og først og fremst engelsk fotball. Jeg hadde i flere år holdt med Liverpool, og for andre lørdag på rad viste man en kamp med mitt lag. Lørdagen før hadde de skuffende tapt for Ipswich, men nå var det hjemmebane, og laget måtte vel klare å klå London-laget Q.P.R. om de skulle ha en sjans til å trone på toppen over julehelga. Jeg husker veldig godt denne kampen. Vi var samlet i stua til Steinar. De hadde farve-TV med fjernkontroll, og en mor som serverte potetgull og brus til gutta. Vi må minst ha vært en fem-seks stykker samlet i sofaen. Og alle var Liverpool-fans med unntak av Bengt som egentlig holdt med Burnley, men syntes det var på sin plass å heie med QPR under denne kampen. Han måtte sitte på gulvet langt unna potetgull-bollen. Kommentator var Øyvind Johnsen og han klaget med en gang på at det var tåkete og dårlig sikt på Anfield, og måtte bare beklage de dårlige bildene som ble sendt ut.

Så var kampen i gang, vi la knapt merke til tåka, men det hadde ikke gått så mange minuttene før vi satt potetgullet i halsen. QPR kommer i et stormsprang og spissen får en perfekt pasning fra vingen og nikker i mål. Liverpool på hjemmebane, og 0-1? Bengt rullet rundt på gulvet i ekstase, og hadde av en eller annen merkelig grunn munnen full av potetgull. Den dag i dag stoler jeg ikke fyrer som heter Bengt. Heldigvis kom John Toshack og ordnet opp, og til pause stod det 1 – 1.

Liverpool 1976-programme-a

Liverpool hadde et fantastisk lag på denne tiden. Ray Clemence i mål, og de to stykkene Phil, henholdsvis Thompson og Neal i forsvar. På midtbanen regjerte Ray Kennedy og Emlyn Hughes, og så hadde man ikke minst supervingen Steve Heighway. Og foran kassa, Kevin Keegan og John Toshack. Det var rimelig gøy å være Liverpool-supporter i 1976.

Liverpool+FC+1976-77

I andre omgang ble det jubel i stua til Steinar. Et godt stykke ut i kampen, etter stolpetreff og flere store muligheter, dukket den lille, store stjerna, heltene over alle helter, Kevin Keegan opp og ordnet 2-1 når det bare gjenstod 6 minutter av kampen. Vi rakk ikke å bli ferdig med å juble før Ray Kennedy ordnet 3-1, og jeg husker at Steinar litt veslevoksent slo fast at jula kom tidlig i år.

(se utdrag fra kampen her)

At Liverpool uka etter tapte 5-1 mot Aston Villa var heldigvis noe vi ikke ante noe om der vi satt i sofaen og tenkte at det blir ligagull denne sesongen også. Det ble jo faktisk det, i en dramatisk sluttspurt der Liverpool vant med ett poeng foran Manchester City. At dette også ble Kevin Keegans siste sesong i Liverpool før han sjokkerende flyttet til Tyskland og Hamburg, ante vi heller ingenting om der vi satt glade i sofaen og så litt på Barne-TV, selv om vi jo egentlig følte oss litt for gamle for sånt. Andungen Kvakk-Kvakk og Agaton Sax stod nå på i bakgrunnen mens vi byttet fotballkort og ertet Bengt som holdt med Burnley og QPR.

kevin keegan

Jeg er rimelig sikker på at moren til Steinar laget ostesmørbrød og at vi alle stakk ned på rommet til Steinar for å høre litt på den nye skiva til Dr. Hook som Steinar selvfølgelig hadde fått, han fikk jo alt, den gutten. Og mens «A Little Bit More» runget fra gutterommet, og moren og faren til Steinar tok over sofaen for å se Dagsrevyen, forlater jeg Lørdagen 11. desember 1976, vel vitende om at det ble en fin kveld. Liverpool vant jo tross alt!

Liverpool v qpr 1976

DE HARDE FAKTA:

Liverpool-Queens Park Rangers 3-1 (1-1)
Anfield Road – 37 154 tilskuere.

Mål: John Toshack, Kevin Keegan, Raymond Kennedy, Liverpool – Peter Eastoe, Queens Park Rangers.

L: 1 Ray Clemence, 2 Phil Neal, 3 Joey Jones, 4 Phil Thompson, 5 Raymond Kennedy, 6 Emlyn Hughes, 7 Kevin Keegan, 8 Terry McDermott, 9 Stephen Heighway, 10 John Toshack, 11 Ian Callaghan. David Johnson inn for Toshack.

QPR: 1 Phil Parkes, 2 David Clement, 3 Ian Gillard, 4 Edward Patrick Kelly, 5 John William Hollins, 6 David Webb, 7 Peter Eastoe, 8 Michael Leach, 9 Don Masson, 10 Stanley Bowles, 11 Don Givens.

Om forfatter

Mann, 50, Beaters redaktør og upublisert forfatter, husmor og selvutnevnt konge av Furulia. Jeg skriver fortellinger, romaner, epistler og anmeldelser, lager mat, vasker huset på fredager og arkiverer stadig vekk både mitt og noen ganger deler av andres liv. Hører mest på radio, er svært glad i Herreavdelingen og Radioresepsjonen. Mener musikk burde være en egen religion. Tror på Wall of Voodoo, Cramps, The Triffids, The Beatles, The Kinks, Johnny Cash, John Prine og Kris Kristofferson. Er pappa, kjæreste og hundeeier. Og av og til lager jeg et radioprogram som heter Alinge, et program for evigheten.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert